Søvnig søndag: Hvem hadde trodd at blomster kunne brenne?

Jeg skulle gå meg en søndagstur i omgivelsene jeg vokste opp i. Det var en nydelig høstdag, trærne sto i fyr og flamme, så jeg rasket med meg kameraet på vei ut døren. I juni i år brant Dalene Gartneri ned. Gartneriet ligger ikke så langt fra barndomshjemmet mitt. Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle ta bilder av det, jeg hadde faktisk glemt hele brannen. Det var de fine høstfargene jeg ville fotografere. Hva er det vel som egner seg på bilder i et nedbrent gartneri?

I sommer besøkte jeg filmfestivalen i Locarno, Sveits. Jeg så blant annet en dokumentar om fotografi; From Somewhere to Nowhere – On the Road in China with Photographer Andreas Seibert. Seibert reiste til Kinas innland, hvor bøndene er tvunget til å bli på de små, utarmede jordlappene de en gang fikk tildelt av staten. Flytter de derfra til byen for å tjene penger, blir de ulovlige innvandrere i sitt eget land. Fattigdommen på landsbygda er ekstrem. Seibert fotograferte denne landsbygda og de ulovlige migrantene i Beijing, der de gjerne lever som uteliggere, jobber under grufulle forhold som bygningsarbeidere og sender alt de tjener av penger tilbake til landsbygda. Jeg tenkte at han gjorde dette fotoarbeidet kun fordi det hadde en politisk verdi. Men Seibert ville også besøke kullgruvene enda lenger inn i kina, hvor forholdene var vel så ille, kanskje også verre. «Fordi kullgruver er fotogene,» sa han. Jeg syntes det var rart, kan noe så skittent og stygt være fotogent? Bildene han tok var fantastiske.

Siden har jeg tenkt mye på hva det vil si at noe er fotogent. Det har ingenting med den tradisjonelle forståelsen av skjønnhet å gjøre; det dreier seg ikke om det som er pent eller behagelig å se på, men snarere det som er sant. Noe sant som lar seg uttrykke i fotografiet. Det er dette dokumentarfotografer er ute etter hele tiden. De bildene som forteller en historie. Som, til tross for at de er stillbilder, utfolder seg i tid og peker utover seg selv. De beste bildene gjør deg nysgjerrig, får deg til å stille spørsmål: Hva – hvordan – hvorfor? Personlig er jeg også fascinert av det paradoksale i gode fotografier. At triste, stygge, grufulle bilder pirrer meg. At det midt i alt det som ikke skal være tiltalende finnes noe jeg likevel liker å se på fordi det har tatt meg på sengen. Det kan være et uttrykk. En stemning. Noe så enkelt som en bemerkelsesverdig fargekombinasjon. Men det kan også ha å gjøre med at fotografiet viser noe jeg er redd for, og som, fordi det er et fotografi, gjør at jeg kan betrakte det jeg er redd for på kloss hold uten å være i fare.

Jeg er jo ingen fotograf, og har ingen som helst skolering i den retning. Jeg bare liker å ta bilder. Liker å kjenne det lille støtet som går fra kameraet mitt inn i fingrene som holder kameraet, som skyter opp i armene mine, sprer seg ut i brystet og slår seg til ro i magen min, når motivet jeg ikke engang visste fantes er fanget. Med foto har jeg en tålmodighet og omstendelighet jeg gjerne skulle hatt for andre ting også. Jeg tar kanskje 37 bilder av det samme motivet, og så – snapp! Det trettiåttende bildet var visst det jeg ventet på. Den er merkelig, den instinkte følelsen av å ha gjort meg ferdig da, når jeg senker kameraet og forlater det jeg fotograferer uten for et sekund å lure på om jeg kanskje skal ta ett bilde til.

Før fotograferte jeg blomster. Jeg har en diger blomst på desktoppen min. Blomster er pene. Jeg liker å se på blomster. Der står jeg foran et nedbrent gartneri. Det hadde for det meste bestått av jernstenger, plastvegger og aluminiumsplater, foruten blomstene. Nå ligner tomten en skraphaug. Alle blomstene er svidd av. Jeg forventer meg med andre ord ikke mye fint å fotografere. Det er med forbauselse jeg likevel innser at jeg må heve kameraet. Og knipse og knipse. For jeg har alltid vært så redd for brann. For hva flammer og hete gjør med ting.

Flammenes signatur

Flammenes signatur

Segnet metall

Segnet metall

Brente paller

Brente paller

IMG_1728

Brent inne

IMG_1740

Forkullet

IMG_1773

Smeltede aluminiumsplater

IMG_1778

Aluminiumsplate utsatt for varme (utside vegg)

IMG_1779

Aluminiumsplate utsatt for varme (utside vegg)

IMG_1780

Aluminiumsplate utsatt for varme (utside vegg)

IMG_1787

Aluminiumsplate utsatt for varme (utside vegg)

IMG_1810

Brente handlevogner

Hvis du synes dokumentarfotografi er interessant, anbefaler jeg denne forelesningen: Taryn Simon photographs secret sites

Advertisements

4 thoughts on “Søvnig søndag: Hvem hadde trodd at blomster kunne brenne?

  1. Nok en bra blog. Bra tekst og fine bilder. Skulle ønske jeg var like inspirert, men dette grå og triste været gjør meg bare sliten.

  2. Jøss, disse bildene ville jeg ha kopiert og smelt opp på veggen!!! Skikkelig kunst jo!

    • Synes du? Tusen takk! Jeg vet ikke hva som er kunst og ikke, jeg vet bare hva jeg liker å se på. Og jeg har faktisk tenkt på å forstørre det bildet som heter «Segnet metall». Det er noe asymmetrisk symmetrisk som gjør at jeg blir rolig i sjela av å se på det. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s