Et spørsmål om prioriteringer

11181Er du, som jeg, overveldet av alle de fantastiske bøkene der ute, kan det være vanskelig å prioritere hvilke bøker du bør lese først. Bokhylla fortoner seg som en godteributikk, og det er ingen grenser for hva du tror du kan klare å sluke. Men så dukker det opp en bok som feier de andre av banen likevel, fordi den er viktigere. The Good Immigrant, med Nikesh Shukla som redaktør, er en sånn bok. Den må rett og slett prioriteres.

Jeg vil vite hvordan det er å måtte flykte til et land du ikke er ønsket i. Mer enn noen gang i vår tid tror jeg det er nødvendig å forstå flyktningers situasjon. Vi kan ikke slumre i den politiske apatien og late som om dette ikke angår oss. Vi møter daglig politiske utspill som er blottet for empati. Som nører opp under rasisme og fremmedfrykt, og avviser ansvaret vi har som medmennesker. Det kan vi ikke akseptere! Som medmennesker er det vårt ansvar å forsøke å forstå andre. Og det er vårt ansvar å hjelpe dem som trenger hjelp. Vi kan hjelpe masse! Det må rett og slett prioriteres.

Omtalen av The Good Immigrant lyder slik:

How does it feel to be constantly regarded as a potential threat, strip-searched at every airport? Or be told that, as an actress, the part you’re most fitted to play is ‘wife of a terrorist’? How does it feel to have words from your native language misused, misappropriated and used aggressively towards you? How does it feel to hear a child of colour say in a classroom that stories can only be about white people? How does it feel to go ‘home’ to India when your home is really London? What is it like to feel you always have to be an ambassador for your race? How does it feel to always tick ‘Other’? Bringing together 21 exciting black, Asian and minority ethnic voices emerging in Britain today, The Good Immigrant explores why immigrants come to the UK, why they stay and what it means to be ‘other’ in a country that doesn’t seem to want you, doesn’t truly accept you – however many generations you’ve been here – but still needs you for its diversity monitoring forms. Inspired by discussion around why society appears to deem people of colour as bad immigrants – job stealers, benefit scroungers, undeserving refugees – until, by winning Olympic races or baking good cakes, or being conscientious doctors, they cross over and become good immigrants, editor Nikesh Shukla has compiled a collection of essays that are poignant, challenging, angry, humorous, heartbreaking, polemic, weary and – most importantly – real.

kyaq-iho_3059_flukt_cover_fullJeg har scrollet en del i norske forlags utgivelseslister, og funnet få bøker som gir stemme til flyktninger i Norge. Men det finnes i hvert fall én – Flukt, som kom ut i 2015. 22 journalister og 16 fotografer fra ulike norske medier har levert bidrag til denne boka. De har gjort arbeidet uten økonomisk vederlag, og overskuddet av boksalget går til utdanningsprogrammer i regi av Flyktninghjelpen. Denne boken havner også på nattbordet mitt.

Vet du om andre bøker av nyere dato hvor flyktninger i Norge slipper til med historiene sine? Da hører jeg gjerne fra deg i kommentarfeltet.

Fellesskapet er en toveis ting – Jon Fosses Barnet


barnet8
Her om dagen så den kloke venninna mi og jeg Jon Fosses Barnet på Nationaltheatret. Agnes, Fredrik og en flaskepanter møtes i et busskur. Man forstår at de ikke er blant samfunnets mest privilegerte. De sliter seg gjennom en dialog full av velmentheter og goddagmannøkseskaft og gjentakelser (som er så typisk for poetiske Fosse), og som røper at de ikke har det så bra. Og så tar Agnes sats og sier noe slikt som:
– Nokon gonger reiste eg inn til byen utan fyr… berre så eg kunne spørre nokon om fyr.
Så ensom var hun. Men så finner hun og Fredrik hverandre, og da blir plutselig flaskepanteren, som til da hadde vært en del av det skrale fellesskapet, støtt ut og mistenkeliggjort. Hvorfor henger han hele tiden rundt dem? Hva er det han vil? Det samme skjer med den enslige mora til Agnes, som besøker paret. Enda hun til tross for trang økonomi kommer med gaver og mat til dem. Generøsiteten og nærværet hennes er plutselig så kleint for det lykkelige paret, som nå har klart å leie seg en leilighet. Det er et eller annet med fortiden. Og når paret opplever en krise og Agnes havner på sykehus, forsøker en sykepleier å holde Fredrik med selskap, men hun skammer seg over alle spørsmålene hun stiller. Må ikke spørre og grave så fælt, korrigerer sykepleieren seg selv, men da går også samtalen i stå. Flaskepanteren er forresten bare snill. Når paret står midt i krisa, gir han dem en tulipan. Det vil si, han blir nødt til å legge den utenfor døra deres på sykehuset, for de vil ikke si hvor de bor nå.

Venninna mi og jeg diskuterte viktigheten av å tilhøre et fellesskap, og hvordan fellesskapet smuldrer opp. Det finnes så mange ensomme mennesker. Hva kommer det av? Les videre

DETTE – kaller jeg en roman om kjærlighet!

Graham Greene – jeg hadde bare lest en novelle av ham tidligere, så vidt jeg kan huske. Fytti fillern, for en forfatter! The End of the Affair (Slutten på leken) må være den beste beskrivelsen av kjærlighet jeg noen gang har lest. Det vil si – jeg har hørt den på lydbok. Audible har en serie lydbøker innlest av Hollywood-skuespillere, og Greenes roman er lest av Colin Firth. Selvsagt har innlesningen mye å si for opplevelsen av romanen. Firth tar seg god tid, leser med stor innlevelse i passasjene som dveler ved hat, kjærlighet, sjalusi og gudstro. Jeg ble helt på gråten flere ganger, boken var så vakker, jeg ble opprørt, jeg-fortelleren var så ondskapsfull.

endaffairHva denne moderne klassikeren fra 1951 handler om? Vi skal tilbake til 1946, og det er gått halvannet år siden forfatteren Maurice Bendrix, forbitret og fortvilet, ble forlatt av elskerinnen Sarah Miles uten noen forklaring. Affæren begynte som en del av et research-prosjekt Bendrix bedrev i forbindelse med en roman han skrev – en roman om en embetsmann. Sarah er gift med embetsmannen Henry, som ironisk nok er ansatt i The Ministry of Home Security. Les videre

Arianna Huffington har skremt meg i seng

En gang i 2007 falt plutselig Arianna Huffington, grunnleggeren av og ansvarlig redaktør for The Huffington Post, bevisstløs om på kontoret sitt. På vei ned mot gulvet slo hun ansiktet i skrivepulten og brakk kjevebenet. En stund etter våknet hun i en blodpøl. Dette var på den tiden da hun ble regnet som en av verdens mest innflytelsesrike kvinner. Årsaken til fallet var rett og slett overanstrengelse og alvorlig søvnmangel over lang tid. Hun var utbrent.

thrive-book-cover-sFallet ble utgangspunktet for boken hennes fra 2014 – Thrive – The Third Metric to Redefining Success and Creating a Life of Well-Being, Wisdom, and Wonder. I boken tar hun et betimelig oppgjør med Vestens definisjon på suksess. Les videre

Frederik Svindlands Pelargonia: En litterær skatt fra Grenland

Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss

Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss

Frederik Svindland debuterte denne høsten med romanen Pelargonia. Han er fra Grenland, nærmere bestemt Brattås i Porsgrunn kommune, og romanen er lagt til hjemstedet hans.  Jeg har gjort litt research, og kun funnet to andre skjønnlitterære forfattere under femti fra Grenland. (Jørn Lier Horst, som skriver om Larvik, og Fredrik Brattberg, som skriver dramatikk.) Det finnes altså så vidt meg bekjent ingen andre romaner fra Grenland skrevet av en forfatter av min generasjon. Dette er bare én av flere grunner til at Pelargonia er en gledelig oppdagelse. Les videre

Clarice Lispector: Stjernens time – første lesning

lispector-omslagStjernens time av Clarice Lispector er en sånn bok jeg er redd for å blogge om. Jeg er redd jeg ikke har «skjønt» denne romanen, eller redd jeg bare har skjønt litt. Men det nytter jo ikke å skygge unna alt man ikke umiddelbart klarer å begripe eller artikulere. Da blir det bare plattheter igjen. Så jeg velger å stole på at min personlige opplevelse av det vanskelig tilgjengelige er gyldig nok – i det minste for meg. Det er litt som å stå overfor et abstrakt maleri og kløne med begrepsapparatet (hvis man har et) for å beskrive hva maleriet virkelig dreier seg om. Kanskje man ikke klarer å reflektere empirisk og rasjonelt og kontekstualisert og utlede oppsiktsvekkende innsikter fra dette maleriet, men man kan vel reflektere over de følelsene som settes i sving? Ta det derfra? Sånn har jeg det med Stjernens time. Jeg har lest den, for første gang og veldig langsomt. Den satte i sving følelser. Jeg tar det derfra. Les videre