Søvnig Søndag: På trikken

En mann på holdeplassen
Hendene hans i ivrig bevegelse
Viktige saker må sies
Høyt
Selv om man er
Helt alene
Og døv

Den stive, klønete nordmannen
Snakker ikke til fremmede
Med mindre en munter mann
Hekler en underlig duk
Der han sitter på trikken
Endelig en unnskyldning
For å bryte stillheten

Trikken bråstopper
En gammel dame i midtgangen
I fallet fanges hun
Av armene til en gutt
Som faktisk ikke så
Henne plutselig falle
Refleksen hans en god kraft i mennesket

Reklame

Toscana: En hengekøye i himmelen

«I have a frieeeeeend…. He haz a caaaaar….» Det hjelper ikke hvor hjelpsom han er, den fulle lille mannen med én tann i munnen og fiskeøyne som stirrer i hver sin retning. Det eneste mennesket som snakker engelsk på den råtne campingplassen er en middelaldrende dame, som helt åpenbart egentlig er en mann. Hun er veldig søt og beskytter meg mot «de uskikkelige guttene». Men hun og jeg har sluppet opp for samtaleemner. Jeg må vekk. Så jeg spaserer fem kilometer med en 25 kilos sekk på ryggen, klatrer ombord en båt, inn på et tog, og der, syv timer senere, står en hvit kassebil og venter på meg. Jeg har reist fra en stor øy i Middelhavet til en småby ute på det italienske bondelandet. Certaldo, Toscanas lite kjente navle.

Les videre